Sølvjentene :-)

Tradisjoner holdes ved hevd!

For flere av jentene var det 7.gang de deltok på Julecupen på Langhus.
En cup de deltok i for første gang i 2011, da i J10 klassen. Alle påfølgende årene har ribbe, pinnekjøtt og julesjokolade måttet vike for håndball i Stil Arena og Langhushallen, så også i år.
Lommedalens J01 har vært i tre finaler tidligere i Julecupen, med seier i 2014 mot Sætre Graabein.
Det ble tap i 2013 mot Rolvsøy, og tap i 2015 mot Askim. 

Dette er en Cup jentene gleder seg til, og det blir ikke jul uten Langhus Julecup! 

Sykdom og ferie innebar at det ble 10 jenter som tok turen til Stil Arena lille nyttårsaften. 

I år var det flere sterke lag som deltok, som Bækkelaget, Langhus, Ski, Skreia, Hønefoss og Nit/Hak. Puljen jentene var kommet i besto av Herulf, Hønefoss og Trøgstad 2.
Første kamp kl. 0922, så her måtte man komme seg avgårde før solen sto opp og fuglene plystret "broen over kwai". 

Første kamp mot Herulf startet tregt, men etterhvert fikk jentene opp dampen og vant komfortabelt 11-4. Deretter sto Hønefoss for tur, et lag som slo våre jenter i Haslum cup med tre mål.
Denne gangen var det Lommedalsjentene som trakk det lengste strået og knuste til med 17-9 seier. 

Da var det duket for gruppefinale mot Trøgstad i siste kamp i gruppespillet.
Det ble en jevnere kamp, men jentene rykket fra i siste del og vant 13-10. 

Totalt tre seire og 41-23 i målforskjell kan man si er en god formiddagsøkt i Langhus en dag i romjulen.

Siden jentene ble gruppevinnere ble det direkte til kvartfinale, mot Trøgstad 1.
Ny kanonkamp, 12 - 4 seier, og semifinale neste.

Semifinalen ble mot Heradsbygda, et lag som hadde slått Bækkelaget i innledende og som kom helt til semifinalen i Haslum Cup tidligere i høst og hadde slått Nit/Hak med ett mål i kvartfinalen. 

Dette ble en spennende men rar kamp, jentene tettet igjen bakover, men slet med å score fremover. Heradsbygda ledet hele kampen, og det sto 4-3 til det var ti sekunder igjen.
Da klarte våre jenter å røve til seg ballen, spilte raskt fremover til Alexandra Ludviksen som klinte ballen i krysset med ett sekund igjen på klokka. Det var noen tilhengere fra Heradsbygda som rev seg i håret da.

Så ble det sudden death og Lommedalen begynte med ballen. (Denne gangen vant de loddtrekningen)

Rett i angrep, kantovergang fra Kaja Finneid som lurte seg bak forsvaret, fikk ballen og smalt den i mål! 

Så brutal kan håndballen være for det tapende laget, og så utrolig mye glede kan det fremskaffe hos det seirende laget.
Denne gangen var det jentene sin tur å kjenne på gleden, de har også kjent på hvor brutalt det er å tape på sudden death. 

Så ble det finale, mot Bækkelaget som vi også møtte i serien i år. Da ble det tap, og Bækkelaget gikk til Bringserien.
Sist lagene møttes i Cupsammenheng var i Ski Cup, da slo Lommedalen ut Bækkelaget så de var nok revansjesugne og ønsket seg en seier i Julecupen.

Innmarsj og Nasjonalsang i finalen.

Det ble en jevn affære første omgang, hvor jentene ledet med tre mål på det meste. Så pakket Bækkelaget igjen sekken og fikk noen skikkelige gjennombrudd i vårt forsvar og Oslolaget kunne gå til pause med ledelse på to mål. 

Bækkelagets trener, velkjente Frode Kyvåg, har møtt jentene våre i kamp flere ganger og kjenner spillet vårt godt, så det ble nok ingen undervurdering og Bækkelaget kjørte dermed fra i starten av andre omgang.
Da ble Bækkelaget et par nummer for store for våre jenter som kom tilbake på slutten av kampen som til slutt endte med 16-10 i Bækkelagets favør.

Summa summarum en sportslig højdare for våre jenter som skal være stolte av sølvmedaljene fra årets Julecup, mange gode kamper hvor jentene virkelig viser at de er å regne med og med en målforskjell på totalt 68 - 47 lar høre fra seg :-)

Gratulerer til J16 og Riktig godt nyttår!

Med pokalen og sølvmedaljene!

På denne tiden av året strømmes facebook over av foreldre og trenere som skryter av at håndballaget deres har kommet til den nasjonale Bring-serien.

Jublende spillere, med like jublende trenere pryder bildene på sosiale medier, disse dagene før desember slår inn, før Håndballjentene tar gull i mesterskap og gir oss julestemningen.

Det er noe eget med idretten, hvordan den gleder og hvordan den vekker sterke sorgfølelser. Akkurat nå er det gleder som preger feeden på facebook.

Lommedalens Jenter 16 har denne høsten spilt seriespill med kvalifisering til nevnte Bring-serie.

De kom på femteplass.

Én plass unna kvalikplass, én seier unna fast plass i håndballspillende jenters gjeveste serie, én kamp unna muligheten til å spille mot Bodø, Byåsen, Tertnes, Randesund og hva alle de andre lagene heter som også skal spille Bring.

La oss stoppe et øyeblikk for å se på denne femteplassen.

Denne femteplassen som egentlig ikke betyr noe som helst, bortsett fra at jentene skal spille i B1 serien etter jul.

Møte lag som skal spille Bring, og lag som akkurat ikke kom til Bring. Faktisk spille mot lag som er av de beste i Akershus, Oslo og Østfold.

For mange av de lagene vi har møtt og møter i seriespill er en femteplass katastrofe, en femteplass betyr en fullstendig mislykket sesong og ofte grunnlag for gråt og tenners gnissel hos trenere og spillere.

Jeg vil slå et slag for denne femteplassen!

Norge er en av verdens beste håndballnasjoner, håndballjentene har tatt medaljer i over tretti år, vi har lag som spiller i Champions League og vi er i en idrett som vokser for hvert år, og som har 25 000 jenter mellom 13 - 19 år som spiller håndball i Norge.

Det er mange jenter det, og mange lag.

 Jentene holder på med en idrett som er en nasjonalidrett, hvor flere tusen jenter drømmer om å være blant de 16 som spiller VM.

 Vi skal derfor være stolt av femteplassen vi, vi som holder til innerst i en dal «langt» unna de attraktive klubbene som alle vil spille for, og som aktivt eller inaktivt tiltrekker seg jenter som vil være med på lagene som spiller Bring.
Vi konkurrerer mot store, tradisjonsrike håndballklubber som de siste par sesonger har «styrket stallen sin» som det heter, enten gjennom spillertilgang, eller sammenslåing av klubber eller at lag legges ned og flyttes over til andre lag for å spille Bring.

Det er store ambisjoner, både fra klubb, trenere, foreldre og spillere som gjør at spillere flyttes på for å oppnå sportslig suksess. Vi møter lag som bygges opp som Eliteserielag fra tidlig alder. Det er ofte disse lagene vi ser juble på facebook.

Det er ikke noe galt i det, ambisjoner er bra og gratulerer til alle lag som lykkes sportslig, men vi skal forbanne meg også ta oss tid til å stoppe litt opp å være litt stolte av femteplassen til Lommedalens Jenter 16 også.

For det fortjener de. Mange av disse jentene har spilt sammen i snart 10 år, flere av jentene har hatt muligheter til å flytte på seg for å spille på andre lag men de har holdt sammen. De har hatt gode sesonger med A-sluttspill, og sesonger som ikke har gått like bra.

De har spilt mange finaler i cuper, vunnet et par også, men de har også spilt cuper uten å vinne en kamp. De har også bitt skikkelig fra seg i PW Cup (uoffisielt NM) og så vidt blitt slått av kommende finalelag. Flere av jentene er også ett år yngre enn sine motstandere i serien, og uten disse spillerne hadde de ikke kunnet stille lag.

Men det de alltid har hatt er et samhold som har styrket relasjonene i laget, en for alle, alle for en. De har tatt imot jenter fra lag som legges ned, det har vært plass til alle, selv om man kun har vært med på trening og ikke spilt kamp.  Selv om man har vært skadet i lengre tid, selv om man har drevet med andre idretter og selv om de har vært få spillere har de alltid klart å stille lag.  

Berømmes skal også de suverene trenere ha, først Thea Karlshaugen Pettersen som lærte jentene veldig mye håndball, så Markus Svensson Selnak Rossavik som overtok treneransvaret (og vil få tilnærmet legendestatus), tok de neste stegene ved å tenke utvikling, stille krav og ikke minst gi alle spillerne muligheten til å vokse som håndballspillere. Bedre trenere skal man lete lenge etter, og er en suksessfaktor for at jentene fortsatt spiller håndball og faktisk kjempet om plass i Bring med de samme jentene vi alltid har hatt, mot de lagene som hvert år bygger opp stallene sine.

Det står det respekt av!

Denne femteplassen skal jentene ta med seg med glede, denne femteplassen skal de være veldig godt fornøyd med – denne femteplassen skal vi være stolte av!

Kampen mot overmakten kan knekke mange lag, men jentene har slått nedenfra, vist innstilling og holdning det står respekt av og vist at selv om Håndballregionen ofte bare glemmer de små klubbene gjennom SPU og andre utviklingsområder viser jentene at Lommedalen underdogs aldri gir opp selv hvor mørkt det ser ut.

Denne femteplassen viser hva noen få jenter er i stand til å gjøre.

Laget har ikke 30 – 40 spillere i stallen og tidvis har det vært en utfordring å stille mange nok spillere på kamper, andre ganger har laget vært skadefrie og fulltallige.

Like fullt har det vært mange år med gleder og sikkert noen få mørke perioder.

Så ble det ikke Bring denne gangen, men når sesongen til slutt er over har uansett jentene over tid bygget opp et meget godt håndballag, hvor relasjonene vil vare evig, minnene vil de ha for alltid og ikke minst vite det at dette gjorde de sammen, de FÅ MEN STERKE!

Da er Granollers Cup over for vår del, og alle har hatt en fantastisk tur, herlige opplevelser og opplevd mye god håndball!

Søndagen er blitt som søndager sikkert en gang i tiden var ment brukt til, nemlig ikke noe. Hvis man kan si at strandliv, sol, Pool ikke er noe da :-)

Siden dette er siste dagen, og kampene er over så tar vi en liten oppsummering i det som blir siste blogginnlegg for Granollers Cup 2017 for Lommedalens j16!

Sportslig
to seire mot Snarøya og H.Vilamajor, en uavgjort mot SEIF (som gikk til åttedelsfinalen) og to tap Seleccio Catalana (gikk til åttedelsfinalen) og Konnerud (Også til åttedelsfinalen). Vi scoret 54 og slapp inn 61 mål. Alt i alt en god sportslig prestasjon. Vi spiller jevnt med Catalanerne og taper skikkelig mot Konnerud, men slik er håndballen. Vi reiste oss og kom tilbake etter den kampen!

Bilde tatt fra leksikon under temaet: Coaching i verdensklasse!!

Kjølebagene

Har tålt mye. Hundrevis av liter med drikke er blitt fraktet med disse fra hall til hall og tilbake til hotellet. Begge bagene ble etterhvert kondemnert da de ble brukt langt over hva man kan forvente av internasjonale kjølebager. Miljøterapeut Frode og Stifinner Hjortefot Runar har båret tonnevis med drikke og mat mellom slagene...

Sosialt

Vi har gjort mye, og jentene har utenom kampprogrammet hatt mye på det andre programmet. Shopping, Barcelona, middager, ut å vifte litt uten at noen vet det, middager, lunsjer, kjekke gutter, snap, streak, insta, face, messenger, enda flere kjekke gutter, prekener, soving, soling, bading, bademadrasser (store), dykkermasker, sololje uten faktor, solkrem faktor 30, solkrem faktor 50, enda flere kjekke gutter, høy musikk i bussen(Kongen av Campingplassen, Forelska i Læreren, One Night Stand (Da mistet Snarøyaforeldrene haken ned på brystet), Despacito, dunk, dunk og atter dunk og så videre og så videre. Men det har vært en strålende tur for alle jentene.

Fra stranden i Lloret de Mar

Siste middag på hotellet...

Posisjoner
Mens jentene har sine posisjoner på laget, og helt sikkert sine uformelle posisjoner utenfor banen, har det vært en hierarkisk organisatorisk struktur på de voksnes ansvarsområder under turen. Markus har vært sjefstrener med stor S, Jon har vært Manager og Reisesjef og etter en periode med utvanning av sjefstitlene ble Jon enig om at det holder med to sjefer. Alle andre har koordinator eller assistent (med mulighet for opprykk). Noen har selvfølgelig dratt opp mer poteter enn andre på turen, og de må takkes skikkelig (Markus, Jon, Frode, Gry, Arvid og Runar) men det har også vært noen småpotatis som måtte håndteres av resten :-)
Det har selvfølgelig blitt diskusjoner om hvem som har hatt den hardeste jobben, men da plantet bare Runar denne i bordet og da ble det ikke noe mer diskusjon:

Stifinner Hjortefot og vannbærerassistent Runar og Bevertnings og bespisningskoordinator Gry

Bilder av jentene:

Og Gopro Frode

Broren til broren
Som benevnt i gårsdagens blogg har det vært et mysterium hvor mange brødre det finnes av en av våre reise/kamp guider. Vi treffer på ham eller de flere steder ila dagen og hver gang spør han om "Lommedalen??" og "Where are the girls?" Runar og Gry mener de har sett to forskjellige, Jon og Frode mener de har vært i kontakt med tre av dem. Uansett så forblir dette et av de store mysteriene på denne turen. I går var det bilde av Broren til han andre, men under ser dere også bilde av broren til broren.

Fra venstre: Jon, Han andre broren og Frode

Fra venstre: Jon, broren til broren og Frode

Vi fikk dessverre ikke bilde av broren til broren til han andre og broren til broren.

Og helt til slutt vår eminente utkaster når middagen var ferdig, mannen med dressen. Myndig gikk han rundt med propp i øret og styrte kjøkken og bevertningspersonalet (ikke Gry da..) og sørget for at det ble mat til alle. Og med neste 400 rom på hotellet var det forholdsvis livat i matsalen.

Miljøterapeut Frode, Mannen med dressen (uten propp) og Manager Jon

Så de siste kåringene for denne gang...:

Turens mest badeglade: Thea V

Turens supporter: Maja

Turens mest lekne: Kaia D

Turens medisinskap: Malene

Turens rødeste rumpe: Hedda F

Turens Gladlaks: Thea A

Turens Albino: Ragnhild

Turens beste DJ: Pia

Turens beste brunfarge: Hedda L

Turens best kledde: Kaja F

Turens optimist: Emilie

Vaya Con Dios for denne gang og vi ønsker alle sammen en riktig god sommer, og god tur til Markus som skal videre til Mallorca og Altea. (Med solfaktor 50...)

Houston logger av...

Håpet om sluttspill ble slukket før siste kampen i grunnspillet mot Snarøya da SEIF slo de suverene Catalanerne kampen før vi skulle i ilden. Så ble det bare æren og spille for, og det er det viktigste å spille for! Noe jentene også gjorde. Med spill med 1er ball uten klister ble det uvant for jentene, og vi mistenker en taktisk manøver av Snarøya som på forhånd hadde avtalt 2er ball med klister. Vel, den manøveren funket uansett like bra som å fyre opp grillen på vinteren for å smelte snøen....

Det ble en komfortabel seier mot Snarøya med 15-7 og godt å avslutte cupen med en seier!

Da er den sportslige delen over, og det blir sol og bading søndag. Og Yr.no melder om sol, sol og sol og da er det godt vi har funnet solfaktor 50 til Markus, da Trond Tjemsland har bedt oss passe på at han får smurt seg.

Vi har spilt fem kamper, to seire, en uavgjort og to tap. Alt i alt en ok sportslig uttelling, men sosialt har cupen vært til karakteren 6!

Stor takk til Manager Jon (ja, ny tittel) for å lede oss gjennom turen så langt. Manageren liker å planlegge og tar gjerne med seg vannbærer, miljøterapeut og koordinator Frode i diskusjonen om logistikken. Frode som han selv sier "Jeg tenker en time om gangen jeg vettu Jon"! Så da blir det en uslåelig kombinasjon med planlegging, impulsivitet og gjennomføringsevne.
En av de store diskusjonstemaene har vært hvor mange brødre av vår guide som finnes. Uansett blir han kalt for "han andre broren" og det er fortsatt en gåte om det er to eller tre av dem.

Frode, han andre broren og Jon

Ellers er dagen blitt brukt til sol, bading og shopping i Barcelona! Noen av jentene brukte tid til å shoppe, sjonglere med kniver og utføre tryllekunstner på Ramblaen, sole seg på stranden og jakte på lommetyver.
Så må det nevnes at Runar fant "Havets katedral" så dette blir da dagens kulturelle innslag. Havets katedral er en bok av Ildefonso Falcone som har solgt flere millioner eksemplarer som omhandler byggingen av katedralen Santa Maria del Mar. Bør leses!

Kebablunsj ja, noen av turens voksne deltagere, uten å nevne navn, har forelsket seg i en indisk sjappe ved siden av hotellet som serverer verdens beste kebabtallerken med stor underholdning av indisk musikk på høyttaleren. Kan anbefales for kommende turister til Lloret de Mar.

Hva med jentene da? Her kommer litt intern info fra jentene som ingen er kjent med. De har foretatt sine kåringer på turen og har følgende å melde:

Turens mest solbrente: Alex med Kristine på en god nummer to

Turens mest klumsete: Vildemars, klar seier

Turens seneste oppmøte: Olivia og Emma

Turens mest rotete rom: Thea A, Kristine og Vilde

Turens mest ryddige rom: Pia, Henrikke og Hedda L

Turens guttemagnet: Christina (med et helt fransk guttelag som heier)

Turens latter: Kristine

Turens syvsovere: Henrikke og Emma

Blir blogginnlegg søndag også.....

Pressen skal ha sitt, og miljøterapaut og Gopro filmeassistent Frode sørger for at seansen blir foreviget.

Fredag 30.juni startet tidlig, så tidlig at kjøkkenpersonalet ikke hadde begynt å hente inn eggene fra hønene og hvertfall ikke klare for å åpne for bespisning.
Men, alt var timet og tilrettelagt av Reiseleder Jon og bevertningskoordinator Gry slik at alle fikk hver sin pose med mat på bussen til Granollers.

Bemerkelsesverdig stille på bussen til første kamp av naturlige årsaker, uten diskusjon om "vi hadde kjørt denne veien før", uten dunkende musikk og uten "Kongen av campingplassen" som faktisk står på musikkrepertoaret til jentene...(Legger også merke til at flere av de voksne faktisk kan teksten... uten å nevne navn...)

Vel fremme i Granollers, og eneste savnet fra frokosten var kaffe, men stifinner Runar speidet seg frem til en gjemt perle av en kaffebar og vi fikk bestilt kaffe til hele gjengen. Vel, kaffe er kanskje ikke riktig da det var nærmere trippel espresso. Uansett, vi våknet og pulsen kom opp i rød sone allerede før kampen..

Nå skulle tapet mot Konnerud revansjeres, men vi visste at dette var et godt lag, et lag som hadde slått våre overmenn(kvinner) Konnerud med 20-6 dagen før. Forsto at dette var et godt lag, de spilte med det catalanske flagget på draktene og selv om vi ynder å kalle det regionslag, tror jeg nok catalanerne ønsker å kalle det landslag...

Uansett, veldig god start på kampen av jentene. Vi var skikkelig på høyden med Catalanerne, og selv med litt dårlig uttelling på sjansene og med tekniske feil som ble straffet knallhardt ble dette en veldig jevn kamp. Selvtilliten tilbake, og stor motivasjon for neste kamp mot H.Vilamajor!

Felles lagbilde med Catalanerne, mens det danske laget varmet opp målvakt foran oss, som dere ser på noen av spillerne som skjermer seg mot ballene... (Den danske treneren var ikke veldig happy med at vi okkuperte målet når de skulle varme opp, men bildet skulle tas koste hva det koste ville...)

Så dro ferden videre til neste hall hvor vi fikk et par timer til avslapning. Bak hallen var det en park med badebasseng så da ble valget enkelt hvor disse timene skulle befinnes.

Innkjøpsassistent Frode tok med seg Odd Arne (midlertidig assistent til innkjøpsassistenten) på supermarkedtur for å handle inn mat og drikke. Da ble en taxi praiet, kjørte oss til supermarkedet, og sto og ventet mens Frode, Odd Arne og Runar (stifinneren som kom seg til supermarkedet på egen hånd) handlet inn det som trengtes og kjørte oss tilbake. (Runar gikk også tilbake må vite...)
Hele turen med venting utenfor supermarkedet kom på en hundrings, billig i Spania gitt...

Etter mat spanderte Ruben is på hele gjengen, et kjærkomment kaldt innslag i varmen og stor takk til Ruben!

Så, kamp mot H.Vilamajor, et lag som spilte det mest offensive forsvaret vi noen gang har spilt mot. Fremre treer (altså forsvarsspilleren i midten foran) sto nesten ute på midtbanen. Våre jenter brukte litt tid på finne ut av dette spillet, og lå under midtveis i 1.omg. før de forsto at det handlet om at det var godt gammeldags oppvarmingsspill som gjaldt, eller også kalt Hawaii håndball. Men, det funket og jentene kjørte over og vant tilslutt 14-8.

Her takkes det for kampen mot H.Vilamajor. (Lommedalen i hvitt for ikke å skape forvirring...)

Igjen prøvde Markus å forklare ordet "Brøyt" på norsk til spanske dommere og fikk "vindusviskeren" tilbake. Nytt uttrykk, og for uinvidde betyr det pekefinger som beveger seg frem og tilbake.

Uheldigvis tråkket Ragnhild over under kampen og fikk raskt støttebandasje og ispose, og oppfordring til Sjur som har gått over Grønland et par ganger (Altså ikke Grønland i Oslo) at han spenner på seg skiene og pulken og kommer ned til oss med et par krykker.
Takket være vår eminente assistenttrener og Markus sine "høyre hånd på banen og utenfor banen med alt som har med laget å gjøre" #viktigmannpålaget Arvid (The Man!) så fikk Ragnhild sitte på rygge fra bussen til hotellet. Tipper det er noe Ragnhild ikke har gjort på noen år...

Fordelen med å starte tidlig er at man er ferdig med kampene tidlig så det blir strand, basseng, hvile før middag kl. 2000. Den skal spises ute på restaurant.
Gøy å se at jentene løftet seg og kom tilbake, flere som melder seg på og scorer, og nå gjenstår det en kamp igjen i grunnspillet, mot Snarøya lørdag kveld, før vi ser om vi går videre til sluttspill.
De tre beste lagene går videre, og slik det ser ut nå blir Snarøyakampen avgjørende.
Følg resultater her

Så må vi heller ikke glemme #den12mann som det heter på fotballspråket, eller #denåttendemannellerkvinne Anne og Sissel (supporterkoordinatorer) som ufortrødent heier videre uansett hvordan det går sammen med resten av heiagjengen.

I morgen lørdag, Barcelona og kamp mot Snarøya på kvelden.
Følg med på Facebook, mye spennende som legges ut der, og vi har noen godbiter i vente som f.eks. da Arvid tok bomba foran uvitende jenter i poolen. Klissvåte ble de, og filmet ble de av Gopro assistent Frode. Følg med, følg med...

Avslutter med dette bildet av vår fotograf Linnea som tålmodig er med over alt. Bildet er beskrivende for optimisme, ha troen og det er alltid lys i mørke (For å bli litt filosofisk..)

Foto Linnea M

Konnerud.
Konnerud er en bydel i den sørlige delen av byen Drammen i Buskerud fylke, som for det meste består av store boligområder. Konnerud har fått status som et velstående strøk iht Wikipedia.

Konnerud IL organiserer mange idretter som Bandy, Fotball, IFO, Orientering, Ski, Sykkel og håndball.
De organiserer også håndball, og har et velidig godt håndballag, og de har mange supportere med kubjeller, trommer og trompeter.
Det merket vi i siste kamp torsdag 29.juni.
Vi tapte, men idretten er fin sånn at det går opp og ned og man kan alltid slå tilbake :-) Det har vi mange eksempler på. Men det skal Konnerud ha, de var gode til å spille håndball.

Høydepunktet under kampen var når Markus prøvde å forklare dommeren på norsk at "brøyt" er det samme som bulldoser. Men heller ikke da han viste dommertegnet til dommeren forsto den spanske dommeren hva han mente. Da oppsummerte Markus det hele med "I am right!"

Vi har en liten, men trofast, tilskuerskare som støtter opp hver kamp, og med en snittpuls langt over i rød sone gjør fansen sitt beste i å oppildne spillerne. (Mannen ved siden av Runar helt til venstre aner vi ikke hvem er)

Miljøterapaut Frode med ansvar for mat og drikke til spillerne har som tidligere nevnt flere roller, og blir kjørt hardt av transportkoordinator Runar når de sammen har ansvaret for rekognosering av neste område vi skal inn i, samt innkjøp til dryppende frysebager. Gnagsåret blir større og blir nå karakterisert som "kjøttsår" som vi sier på Sørlandet, som Anne sier.

Bussturen hjem fra Granollers tilbake til Lloret de mar ble det en diskusjon om vi hadde kjørt nettopp denne veien før, og om vi hadde kjørt denne veien til Granollers. Vi vet ikke om det var et utslag av varmen, eller om det var et forsøk på polarisering av meninger eller om det rett og slett var et tilfelle av manglende tilstedeværelse av stedsans som medførte ordvekslingen, men Arvid hadde rett og konkluderte med at "det er vanskelig å bestride fakta!"

Lørdag blir det en tur til Barcelona for jentene på dagen før vi møter Snarøya til dyst senere på kvelden. Og ja, vi skal faktisk ta buss sammen med Snarøya til Barcelona så da får vi god tid til å bli kjent før vi skal spille mot dem.

Vi har som kjent flere posisjoner i denne gruppen, og Gry har en viktig rolle som bevertnings - og severdighetskoordinator. (Vi har fjernet alle sjefstitlene, kun Markus og Jon som har sjef bak tittelen)
Hun har organisert og tilrettelagt for turen til Barcelona, og ligger godt an til opprykk.

Men, over til det sportslige og tittelen på dette innlegget, Seleccio Catalana og Vilamajor.
Det er lagene vi møter fredag 30.juni. Seleccio Catalana gleder vi oss til å møte kl. 0900, det er regionslaget til Catalonia og slike lag er det gøy å spille mot. Les mer om Seleccio Catalana her hvis du kan spansk, og mer om laget vi møter senere på dagen H.Vilamajor her

Vi vil fortsette å oppdatere resultater underveis, filme litt live og gjøre opplevelsene her i Granollers tilgjengelige for dere i Norge også :-)

Og, ja, jentene har det bra!

Vi satser på at jentene i kampene fredag er like fokusert og viser like mye vilje som uglen under!

I skrivende stund sitter vi på Pizzeria1900 i Granollers og venter på mat. Litt avslapning, mat og hygge før kamp nr. 2 senere i kveld.

Første kampen gikk av stabelen mot et dansk lag, SEIF som tidlig tok føringen i kampen og ledet 4-1 før jentene våknet og forsto at "oi, vi spiller kamp jo" :-)

Men, etter litt coaching i verdensklasse av Markus og kollektiv oppvåkning så begynte jentene å bite fra seg og vi gikk til pause med kun ett mål bak.

2. omgang ble en betydelig bedre affære, og det ble en uhyre spennende kamp som vi ledet ett minutt før slutt. Danskene klarte å bite seg fast siste minuttet og sikret uavgjort.
Totalt sett god start på turneringen. Men, inspirasjonen ble nok også hentet fra det spanske guttelaget som heiet på Lommedalen og ropte etter Christina da hun scoret :-)
Tror nesten vi skal hyre inn noen spanske guttelag som supportere resten av turneringen også...
Kun som supportere, kun som supportere...

Felles lagbilde etter kampen mot danskene...

Klikk på denne linken og få med dere stemningen fra hallen...

Ellers er det kamp om posisjonene, ikke på laget, men blant de voksne. Runar ble utnevnt til Transportsjef i morges av reiseleder Jon, men degraderte han til transportkoordinator da han forsto at lønnskravet ville bli for stort, og at det ble veldig mange sjefer....

Miljøterapaut Frode Ludviksen, som også er vannkollektør og ansvarlig for DropBox kontoen har mange roller. Nå også i rekognoseringsteamet sammen med Runar. Gnagsår har han fått.

Litt folkeopplysning helt på slutten Politiet har fått ny hjemmeside Politiet.no som alle bør inn å se på og gjøre seg kjent med! :-)

Adam var ikke lenge i paradis for etter middag kom regnet igjen, og alle håndklene som hang på verandaene etter stranden ble kliss våte igjen.

Det ble en liten time med regn, men som de sier; da blir jo luften så klar etterpå...

Men, takket være yr.no så ble det sol igjen i dag torsda 29.juni. Og nå melder yr.no at solen står på vår side og at Frode og Runar har funnet løsningen på rennende frysebager...

Så blir det interessant å finne ut om det blir 1er eller 2er størrelse på ballene under kampene, eller om man kan bruke klister eller ikke. Er visst opp til lagene å avtale dette før kampen spilles..

Kl. 1300 spilles første kampen mot SEIF (Dansk lag) og for de av dere som vil lære litt mer om SEIF er hjemmesiden deres her: SEIF Håndbold :-)

Kamp nr. 2 blir mot Konnerud kl. 1820.

Uansett her er linken til kampene i gruppe E som vi tilhører Gruppe E Granollers Cup

Følg med på Facebook gruppen så oppdaterer vi der underveis i kampene.

Så blir det vel litt mer utdypende på denne bloggen senere i kveld....

Vi ønsker jentene lykke til

Første dag i Lloret de mar.

De aller fleste jentene hadde sovet godt, og dro avgårde på trening etter frokost.

Frode Ludviksen har fått noen spennende og viktige oppgaver på turen. For det første er han ansvarlig for bilder og videoer som skal samles i en Drop box katalog. Bilder vi kan bruke til denne bloggen f.eks.

En annen viktig ting han er ansvarlig for er å sørge for drikke til jentene. Det er, og blir, varmt og behovet for å sikre væskebalansen er stor. Han skred til verket med pågangsmot og iver. Kjøpte to frysebager som skulle gjøre nytten. Fylte de med vann og isbiter og fikk med seg Runar til å bære til treningsfeltet sånn ca 20 minutter unna hotellet.

Det var to karer som kom med dryppene frysebokser opp til treningsfeltet, frysebagen holdt ikke helt hva de lovet. Men vannet var kaldt :-)

Første treningen gjennomført, god innsats og jentene begynner å bli klare for to kamper torsdag 29.juni.

Onsdagen startet med sol, og det så lenge ut til at slik skulle det bli, men dengang ei. Turistene som var med ned til Granollers nøt av solstrålene ved hotellets basseng før noen små dråper lurte seg ned fra himmelen.
De første dråpene ble fort avfeid med at "dette går for over", men skur nummer to var så kraftig at det ikke var noe håp om tørre håndklær og tørre klær på en stund. Tordenskrall fra himmelen gjorde også sitt til at man trakk innendørs.

Men, været er ikke som i Norge og regnværet forsvant fort.

Etter lunsj ble det en runde på stranden for alle med noen solide bølger

Bilde tatt av Runar Skarnes som tok en for laget og ofret seg for blinkskuddet...